Reisefeber!

Det begynner å gå opp for meg at jeg skal dra fra Nesodden, bli borte i 1 år, og jeg skal bo i India! Jeg gleder meg veldig til å oppleve og lære om kulturen der jeg skal og til å bli bedre kjent med meg selv. For øyeblikket så har jeg det veldig bra på nesodden, men alt er kaotisk og jeg tror det blir deilig å komme seg litt bort.
Jeg er også veldig nærvøs for å reise så langt bort til et helt ukjent land. Det er selvsagt bekymringer om å passe inn, lære skikker, språk og at je skal komme overens med familien, men den største bekymringen er skolen. Jeg skal gå på en jenteskole og ha lyst til å velge " Science" som er den vanskligste linjen. Jeg kan ikke stryke i noen fag fordi da må jeg ta året opp igjen og betale tilbake det stipendet jeg forhåpentligvis får. En siste ganske vesentlig bekymring handler om venner. Jeg er redd for at jeg kommer hjem og er glemt, eller at jeg har forandret meg og ikke lenger passer inn.
Jeg hadde en liten avkjedsfest med noen venner her om dagen, noe som var veldig hyggelig! Da fikk jeg sjansen til å si hade til mange uten at alle måtte gråte, men at man heller tenker at det ikke er så lenge med 1 år. Det kan virke som man skal være borte evig, men hvis man tenker tilbake 1 år så virker det ikke så lenge. Jeg gleder meg faktisk allerede til å komme hjem! Jeg ser frem til et begivenhetsrikt og lærerikt år med minner for hele livet, samtidig som jeg forstår at det kommer til å bli ensomt og utfordrened til tider. Så det er kanskje like greit at det er 1 år, verken mer eller mindre.
Men nå er det en dag igjen og jeg skal prøve å nyte det til det ytterset. En kombinasjon av mentalt forbereding, pakking, soling og venner skal gi en god avslutting på år 2009 i Norge :)