Ettertanker

Da har jeg vært hjemme i Norge i 4 måneder, men det føles som en evighet unna. Jeg kan ikke se for meg å dra tilbake å gå på Lady Andal skole lenger. Kanskje er dette fordi jeg har gørst så mye om hvordan skolen har forandret seg og vennegjengene mine har også forandret seg en del virker det som. Jeg får dårlig samvittighet for ikke å ta nok kontakt med mange, samtidig som jeg blir litt skuffet over enkelte som ikke tar kontakt med meg. Jeg gleder meg til å reise tilbake å være "fri". Da mener jeg at jeg reiser uten regler til noen organisasjon. Jeg har veldig lyst til å dra tilbake neste år. Kanskje jeg kan tjene litt penger så reise rundt i Asia helt jeg er tom for penger. Vet ikke helt om jeg vil reise alene eller med noen, Hadde jo vært morro å dra litt alene, sånn at jeg kan ta et kurs i yoga for å få sertifikat til å bli yoga- lærer. Men på en annen side vet jeg ikke om jeg tørr å reise alene, men tror jeg trenger det for å bli enda mer selvstendig. Det går jo ann å møte noen på halvveien. Reise alene først så møte noen å reise videre med. Virker utrolig spennende, og tenk så mange jeg kan bli kjent med :D